Refleksjon og sammendrag av forskningsrapport i GLSM

Møteplan

Dato: 10.09.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Tema: Problemstilling

Dato: 24.09.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine og Gunvor.
Tema: Problemstilling

Dato: 26.09.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine, Gry, Birgit og Gunvor.
Tema: Problemstilling

Dato: 29.09.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Tema: Problemstilling

Dato: 08.10.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine og Gry.
Tema: Problemstilling

Dato: 09.10.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Tema: Plan for videre arbeid

Dato: 14.10.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Tema: Forskning på Skåredalen skole

Dato: 15.10.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Tema: Forskning på Skåredalen skole

Dato: 15.10.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine og Gry
Tema: Møte med gruppen, deretter veiledningsmøte med Gry

Dato: 16.10.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Tema: Gjennomgang av forskning + teori

Dato: 17.10.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Tema: Selvstudium – arbeid med teori på egenhånd

Dato: 20.10.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Tema: Sette sammen teori

Dato: 21.10.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Tema: Selvstudium

Dato: 22.10.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Tema: Møte på HSH, deretter møte med Gunvor på Skåredalen

Dato: 23.10.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Tema: Selvstudium på HSH

Dato: 28.10.08
Oppmøte: Jan Eirik, Camilla og Cathrine. (Elisabeth syk)
Tema: Fikse på teori og oppgaven generellt

Dato: 29.10.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik og Cathrine. (Camilla syk)
Tema: Skrive drøfting

Dato: 30.10.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Tema: Skrive drøfting, sammendrag og innledning

Dato: 31.10.08
Oppmøte: Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Tema: Sette sammen hele oppgaven

Refleksjon over egen læring
I dette forskningsprosjektet har jeg lært mye om barns begrepsuttrykk, hvilke begrepsuttrykk vi som lærere bør bruke i undervisningen, og jeg har fått et dypere innblikk i hvem seksåringen er. Jeg har også fått mye bedre innsikt i valg av metode, spesielt kvalitativ metode, som vi har jobbet ut i fra i vår forskningsoppgave. Mye som vi har skrevet i teoridelen, var kjent fra før. Men det var godt å få frisket opp hukommelsen på dette området også.

Refleksjon over gruppeprosess
Som gruppe, syns jeg vi har fungert kjempebra sammen. Vi har vært flinke med å fordele oppgaver oss i mellom, og alle har vært pliktoppfyllende til å gjøre sin del. På HSH i Haugesund, har vi diskutert, formatert, satt sammen og skrevet på forskningsoppgaven vår. Vi har vært flinke med å beregne nok tid til oppgaven, slik at det ikke ble noe haste-prosjekt.

Sammendrag av forskningsprosjektet i GLSM
Vi har valgt å finne ut hvilke geometriske former og figurer elever på 1. trinn i barneskolen klarer å gjenkjenne i forskjellige tredimensjonale miljøer. Vi ville også finne ut hvilke begrepsuttrykk elevene bruker for å beskrive disse geometriske formene og figurene. Problemstillingen vår har vært å finne ut hvilke geometriske former og figurer gjenkjenner elevene i forskjellige kontekster utenfor klasserommet, og hvilke begrepsuttrykk bruker elevene for å beskrive disse?

For å belyse det datamaterialet vi har innhentet, har vi valgt følgende teorigrunnlag: Kort presentasjon av seksåringen, Piagets teori om kognitive utvikling og kognitive skjema, Vygotskys sosiokulturelle læringsteori og den proksimale utviklingssonen, Van Hieles nivåer om geometrisk forståelse og til slutt, kort om undersøkelseslandskapet til dansken Ole Skovsmose.

Ut i fra de føringene som var lagt i oppgaveteksten har vi valgt en kvalitativ tilnærming, nærmere bestemt feltundersøkelse med deltagende og åpen observasjon.

Vi har valgt å gjøre en studie på et skjønnsmessig utvalg av elevene vi har hatt i første trinn, der vi skulle se hvor godt elevene gjenkjente geometriske former og figurer og hvilke begrepsuttrykk de brukte for å beskrive disse. Med utgangspunkt i samtalen med praksislærer, fikk vi et visst inntrykk av elevenes forkunnskaper til emnet geometri.

I kunnskapsløftet står det etter andre års trinn at elevene skal kunne: ”kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka”(LK06).

Som konklusjon har vi kommet frem til at elevene gjenkjenner flere todimensjonale former enn tredimensjonale figurer. Elevene legger mest merke til todimensjonale former i et tredimensjonalt miljø. Dersom de ser en tredimensjonal figur, har vi sett tilfeller av at elevene ser bare flaten på denne og bruker et todimensjonalt begrep for å beskrive denne. Elevene gjenkjente følgende todimensjonale geometriske figurer: firkanter, trekanter og sirkler. Og de tredimensjonale figurene de gjenkjente var: kule, kjegle og sylinder.

Datamaterialet viser relativt liten forskjell på de gjenkjenningene som er gjort i de forskjellige kontekstene. Og vi opplever at vi har fått klare svar, med relevans til vår problemstilling. Vi mener derfor at kravene til reliabilitet og validitet er ivaretatt.