Innlegg 4: Kjerstin har diabetes - Hva gjør vi med det?

Mitt første møte med diabetes

Jeg ble kjent med sykdommen diabetes for nøyaktig 11 år siden. Min 2 år yngre søster, Kjerstin, var den gang 9 år, og gikk på barneskolen. Jeg hadde bursdag, og var veldig spent på familieselskapet som vi skulle arrangere senere den dagen. De siste dagene hadde Kjerstin ligget strekk ut på benken, hun var slapp og hadde mistet matlysten. Hun hadde ikke vært på skolen på flere dager, og fikk heller ikke sove så godt om natten på grunn av alle toalettbesøkene. Hun drakk mye vann hele tiden, og var konstant tørst, minst 4 liter til dagen kunne hun sluke unna. Ingen visste hva årsaken til alt dette var, får det kunne jo bare være influensa? Eller kanskje en lett forkjølelse? Først da Kjerstin hadde ligget i flere dager og toalettbesøkene var blitt hyppigere, skulle det ringe en liten bjelle, kunne det være diabetes?

Tørst, ikke sulten, tisser mye og slapp…

Kjerstin ble kjørt til sykehuset den dagen, hun fikk diagnosen diabetes. Sykehuset skulle bli hennes og min families hjem de tre neste ukene som fulgte. Mitt planlagte familieselskap måtte legges på is den dagen, noe jeg var sterkt i mot. Jeg forstår det veldig godt i dag, men ikke for 11 år siden, da pakkene hadde et veldig høyt fokus i mine øyne.

Jeg husker godt at hverdagen til Kjerstin ble en total forandring. Nå kunne hun ikke spise hva hun ville lenger til en hver tid. Det var en omstillingsprosess som var veldig vanskelig for både Kjerstin og mine foreldre. Det var ofte krangling om måling av blodsukkeret, fordi blodsukkeret var ganske turbulent den første tiden.

Mor var i mange møter med skolen og klasseforstanderen, for å informere lærerne om sykdommen til Kjerstin. Dette var helt nødvendig for at hverdagen til Kjerstin skulle fungere. Hun måtte begynne å spise til faste tider, måle blodsukkeret til faste tider og hun måtte ta insulin til faste tider. Mor kunne ikke passe på at Kjerstin fulgte opp alt dette på skolen, så dette ble lærerens jobbe og passe på. Skolen hadde også et tett samarbeid med helsesøster, som de kunne henvende seg til dersom det var noe de lurte på. Klassen fikk også besøk av en sykepleier som informerte, viste og forklarte både klasseforstanderen og klassekammeratene om hva de skulle gjøre dersom Kjerstin fikk føling.

Kjerstin var på denne tiden den første på skolen som fikk diabetes. Lærerne kunne lite om diabetes fra før, men tok denne utfordringen på strak arm. Skolen gjorde en fantastisk jobb med Kjerstin, de fulgte henne opp til punkt og prikke. Observasjon og loggføring av situasjoner som føling og lignende ble lagt inn i hverdagsrutinen. Skolen og klasseforstanderen hadde hele tiden et godt samarbeid med mine foreldre, og det var både godt og viktig for foreldrene mine å vite at søsteren min var i trygge hender når hun var på skolen.

Dette var min historie om mitt første møte med diabetes, videre i dette innlegget vil jeg gå litt mer innpå hva diabetes egentlig er og hvordan en kan legge merke til symptomene. Jeg vil også oppsummere noen viktige punkter som jeg mener er viktig for en lærer å kunne, dersom en får en elev med diabetes i klassen.

Hva er diabetes?
Diabetes mellitus (sukkersyke) er vår vanligste stoffskiftesykdom, som innebærer blodsukkeret i kroppen vår, er for høyt. Diabetes er en kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin eller nedsatt insulinvirkning. Man tror at sykdommen har eksistert så lenge menneskene har levd, og kjenner til beskrivelser av sykdommen som er over 2000 år gamle. Likevel er diabetes på mange måter en gåtefull sykdom. Årsakene til at diabetes utvikles er en kombinasjon av arvelig disposisjon og miljøfaktorer, men nøyaktig hva som ligger bak selve sykdomsprosessen er uklart (Norges Diabetesforbund).

Vi fikk føle godt på kroppen hvor gåtefull denne sykdommen kunne være. Som sagt kan diabetes være arvelig, men ingen i vår familie har eller har hatt diabetes så langt tilbake som vi kunne huske. Og bare noen uker og måneder etter at Kjerstin hadde fått diagnosen diabetes, var det flere barn i bygda som fikk samme diagnose. Vi snakker om 3-4 barn som fikk diabetes rundt samme tidsrom som Kjerstin, og Førland er ikke store bygda! Vi tror at miljøfaktorene spilte en stor rolle her.

Vi skiller mellom 2 typer diabetes
Min søster har diabetes, men hun er ikke alene, det er rundt 170.000 mennesker i Norge med samme sykdom, og tallet er stigende. Av disse har ca. 15 % diabetes type 1, mens 85 % har diabetes type 2 (Norges Diabetesforbund).

Diabetes type 1: Denne typen diabetes kan oppstå i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt, og insulin må tilføres kroppen med sprøyte en eller flere ganger til dagen (Arsky, 2006 s.19-20). Det var denne typen diabetes min søster fikk. Dette medførte at hun måtte ta flere sprøyter med insulin hver dag, som hun satte i magen eller på låret.

Diabetes type 2: Dette er den vanligste formen for diabetes og skyldes til dels at kroppens insulin virker for dårlig. Forandringer i kostholdet og fysisk aktivitet kan holde diabetes type 2 i sjakk, noen kan også ta tabletter. Det er i hovedsak personer over 40 år som får diabetes type 2 (Arsky, 2006 s.19-20).

Symptomer
Når blodets innhold av sukker stiger, kommer det sukker i urinen. Dette fører til økt urinmengde og hyppige toalettbesøk. Kroppen reagerer med at du blir veldig fort tørst igjen. Urinveisinfeksjoner og kløe i skrittet kan også være symptomer på diabetes. Uten behandling kan det oppstå syreforgiftning med dyp, tung pust som lukter aceton, magesmerter, brekninger og bevisstløshet.
Mange som får diabetes registrerer ikke disse symptomene, dette kan være fordi denne prosessen går svært langsomt. Men etter hvert vil imidlertid forandringene i stoffskiftet påvirke alle kroppsfunksjoner slik at man blir slapp og trøtt (Norges Diabetesforbund).

Gode råd til skolen
Medisinering: Barn med diabetes krever oppfølging som innebærer daglig medisinering. Og det er foreldrene sitt ansvar (i henhold til Barneloven) for at barnet tar medisinene sine. Det finnes ingen regel som sier at dette er lærerens ansvar mens barnet er på skolen, men de foresatte er likevel avhengige av å få hjelp til denne oppfølginga. Skolen og de foresatte må finne praktiske løsninger på hvordan dette skal gjøres.

Fysisk aktivitet: Barn med diabetes kan delta i alle former for fysisk aktivitet. Men fysisk aktivitet påvirker barnets blodsukker, og må derfor planlegges i forhold til måltider og insulindose. For eksempel er det lurt å legge opp til at en har kroppsøving i 4. time, for da har eleven nettopp spist.

Mat og helse: Elever med diabetes kan følge normal heimkunnskapsundervisning. Men det kan være lurt å høre med de foresatte om eventuelt noen matvarer skal byttes ut. Kommer litt an på hvilken matrett som står på menyen den dagen.

Utflukter/turdager: Barnet og foreldrene må få vite om utflukter på forhånd. Det kan være nødvendig å redusere insulinmengden på morgenen, og barnet bør kanskje spise oftere enn vanlig. Dersom det er snakk om overnattingsturer, skal læreren legge opp til at alle elevene kan være med. Ofte blir de foresatte spurt om å delta på slike turer. Det skal ikke være nødvendig at barn med diabetes må ha sine foreldre med på hver skoletur, da er det skolen sitt ansvar for å sørge for at en kvalifisert person blir med på turen.

Spesielle rettigheter ved eksamen: Elever med diabetes kan om nødvendig få utvidet tid til eksamen i både grunnskole og den videregående skole. Dette tas opp i god tid før eksamen, og behovet må dokumenteres med legeattest.

Fravær fra skolen: Personer med en dokumentert kronisk sykdom har rett på opp til 14 dager fravær, som ikke skal føres på vitnemålet. Fraværet bør kompenseres ved egen innsats fra eleven, tilrettelagt av skolen (Utdrag av forskrift til opplæringslova§4-27). (Norges Diabetesforbund).

10 viktige punkt skolen bør vite om elever med diabetes:

1. Alle barn med diabetes bruker insulin, som blir inntatt med sprøyte, penn eller pumpe.


2. Av og til blir det for mye insulin i forhold til matmengde og fysiske anstrengelser. Da kan barnet få noe som vi kaller for føling. Føling kan også oppstå ved psykiske belastninger, for eksempel i forbindelse med eksamen.


3. Føling har ett eller flere av følgende tegn:
   Sultfølelse og tretthet
   Uro og irritabilitet
   Svetting
   Ustø gange


4. Dersom en ikke behandler et barn med insulinføling, kan følinga utvikle seg til insulinsjokk som medfører bevisstløshet og kramper.


5. Lettere følinger går over etter inntak av litt mat eller melk.
   Kraftige følinger skal behandles med 3-4 sukkerbiter eller druesukkertabletter, som plasseres i kjakene på barnet. En kan også smøre honning rundt inne i munnen.


6. En elev som har hatt føling, skal aldri sendes hjem uten følge. Dersom eleven blir bevisstløs, skal det alltids ringe lege.


7. Barn med diabetes må spise til bestemte tider, og som regel oftere enn andre barn. Skolen må ta hensyn til dette.


8. I forbindelse med gymnastikk timer og skoleturer må læreren sørge for å ha sukkerbiter eller sjokolade og ekstra mat. Enkelte barn med diabetes spiser litt ekstra før fysiske anstrengelser.


9. Elever med diabetes har i enkelte perioder økt behov for drikke. Det er derfor viktig at eleven får ha tilgang på vann hele tiden.


10. Elever med diabetes kan ha psykiske problemer på grunn av sin sykdom. Noen prøver å skjule at de ha sukkersyke, men dette gjelder særlig barn i pubertetsalderen (Søvik, 1996 s. 80).
    

Hvordan kan jeg lære mer om diabetes?
I Norge finnes det Diabetesforbund med fylkeslag og lokallag over hele landet. Diabetesforbundet er en interesseorganisasjon som arbeider for diabetikerne. Lokallagene og fylkeslagene arrangerer møter over hele landet og opplæring på lokalt plan. Norges Diabetesforbund ble stiftet i 1948 for å fremme de medisinske, økonomiske og sosiale rettighetene for de som har diabetes. For mer informasjon kan dere sjekke ut hjemmesiden til Norges Diabetesforbund: http://www.dianet.no/

Kilder:
Bøker:
Søvik, Oddmund (1996). Barn med diabetes. H. Aschehoug & Co, Oslo
Arsky, Gunn Helene (2006). Barn & diabetes. Cappelens Forlag AS, Oslo

Hefter:
Norges Diabetesforbund (2003). Barn med diabetes i skole og barnehage. Oslo
Norges Diabetesforbund. Hva er diabetes? Oslo
Norges Diabetesforbund. Litt mer om diabetes. Oslo

Bilder:
http://www.sxc.hu/index.phtml