Innlegg 3: Incest - et overgrep er ett for mye

”Den 73 år gamle Josef Fritzl ble pågrepet i den østerrikske byen Amstetten noen mil utenfor Wien. 28. august 1984 skal han ha lurt sin 18 år gamle datter, Elisabeth ned i kjelleren i boligkomplekset hvor familien bodde. Her skal han ha bedøvet henne og satt på henne håndjern” (Dagbladet.no, lest 18.11.08).

Vi ble vel alle sjokkert da vi åpnet avisen og fikk lese om mannen fra Østerrike som holdt sin datter innesperret i 24 år. I løpet av disse 24 årene fikk 73 år gamle Josef Fritzl 7 barn med sin datter, der 6 av de 7 barna overlevde. Men da den eldste av barna ble dødssyk, klarte Elisabeth å overtale Josef Fritzl til å dra til sykehuset for å besøke sin datter. Fritzl som hadde forklart i sin historie om at datteren hadde rømt hjemmefra for 24 år siden, ringte straks til sykehuset for å si at datteren var kommet til sin rett igjen. Da luktet legen lunta og kontaktet politiet, og Elisabeth ble tatt hånd om sykehuspersonellet.

Dette er en incest sak som har rystet hele verden. Det sies at Fritzls kone ikke hadde så mye som en liten anelse hva som foregikk nede i skrekkjelleren under huset. Og det kan jo kanskje være sant, for hvem vil tro det om et familiemedlem, og i dette tilfellet, sin mann? I de fleste tilfeller viser barna som utsettes dor seksuelle overgrep i familien, visse symptomer. Det kan være sinne, konsentrasjonsvansker, depresjon og kroppslige plager som vondt i hodet eller magen (Helsenytt, artikkel lest 18.11.08). Men i denne incestsaken fra Østerrike kunne ingen fatte mistanke. Elisabeth var innesperret i 24 år, og hadde ingen mulighet til å fortelle moren om farens grusomme overgrep.

Incest er et tema som jeg visste veldig lite om fra før, og jeg kan ikke huske at vi fikk informasjon om det på ungdomsskolen heller. Dette er et viktig tema som jeg syns jeg burde vite mer om, og har derfor lyst til å skrive om det i min fordypningsblogg, og håper det kan være et nyttig innlegg for dere andre også.

Hva er incest
incest (lat.), blodskam, seksuell omgang mellom personer som er så nært beslektet at ekteskap mellom dem er forbudt. — Jur. Den som er over 18 år og har utuktig omgang med slektning i nedstigende linje, straffes med fengsel inntil 5 år, men inntil 8 år hvis det dreier seg om samleie. Den som har samleie med bror el. søster, straffes med fengsel inntil 2 år (Caplex).

Incest handler om overgrep fra foreldre, besteforeldre og søsken. Men det bør også omfatte personer som er i en omsorgsrolle for barnet, det kan gjelde steforeldre og fosterforeldre (Helsenytt, Lest 18.11.08).

Incest berøres i Straffelovens § 197, 198 og 199:

• § 197: seksuell omgang med person i nedadstigende linje, herunder adopterte etterkommere, staffes med fengsel i inntil 5 år.
• §198: samleie med bror eller søster straffes med fengsel i inntil 1 år. Personer under 18 år skal ikke straffes.
• §199: seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller andre barn som står under noens omsorg, myndighet eller oppsikt, straffes med fengsel i inntil 5 år. På samme måte straffes den som skaffer en annen seksuell omgang med noen som han selv står i et slikt forhold til (Wikipedia, lest 18.11.08).

Hvem er den vanligste overgriperen?
Ofte er overgriperen en person som barnet kjenner, og en god del av overgrepene skjer innenfor ”husets fire vegger”. Det kan både være de mannlige kjønnsrollene og de kvinnelige kjønnsrollene som er utfører overgrepene. Far, stefar, bestefar, onkel eller eldre søsken, men også mor, bestemor eller tanter. Barn kan også bli utsatt for overgrep fra slektninger lenger ute i familien, eller venner av familien (Helsenytt, artikkel lest 18.11.08).

Tegn til overgrep
Dessverre finnes det ingen direkte tegn på at et barn har blitt utsatt for seksuelt overgrep, verken fysiske tegn eller psykiske reaksjoner som viser direkte til seksuelle overgrep. Dette blir den store utfordringen til fagfolkene som skal jobbe med slike tilfeller.

Dersom barnet forteller sin historie på en klar og troverdig måte, kan dette være nok til å bli trodd av fagfolk å helsepersonell. Dette gjelder spesielt når barn snakkes detaljert om situasjonen som de vanligvis ikke har kunnskaper om, og når de under fortellingen har ledsagende mimikk og fysiske reaksjoner som gjør at historien virker veldig sannsynlig. Jo yngre barnet er, jo vanskeligere blir det å tolke historiene, for vi vet jo at små barn har livelig fantasi, og kan fortelle mye rart.

Barn som er blitt utsatt for seksuelle overgrep, vil som oftest ikke fortelle om det. Barnelege Geir Borgen mener at opptil halvparten av de som han opplevd seksuelle overgrep, aldri sier noe om det direkte hvis noen spør. Det kan for eksempel skje i forbindelse med at de får tilsendt et spørreskjema i posten med spørsmål om de har vært utsatt for overgrep. En stor del av barna som aldri har fortalt om overgrepet til noen, vil da svare bekreftende.

Noen viser visse tegn, mens andre ikke
Geir Borgen syns at spørsmålet om alle som har blitt utsatt for overgrep viser symptomer på det, er vanskelig. En av utfordringene er at alle reagerer ulikt. Enkelte kan reagere med atferd som vi oppfatter som normal. Et incestoffer kan være flinkeste jenta i klassen som gjør det bra i alt. Man kan jo spørre om hun ville vært den beste hvis hun ikke hadde vært utsatt for overgrep. Eller om det er nettopp det hun har opplevd som gjør at hun nå må distansere seg ved å være så flink, at hun trenger å konsentrere seg om andre ting for å slippe å forholde seg til det leie som venter henne hjemme (Helsenytt, artikkel lest 18.11.08).

Mens andre incestofre viser visse tegn, men det vanskelige er at slike tegn kan også være symptomer på hva som helst, de trenger ikke å bety at barnet er utsatt for et seksuelt overgrep, men de KAN bety det.
Geir Borgen snakker om tegn som sinne, sorg, konsentrasjonsvansker, depresjon, angst, skoleproblemer, spiseforstyrrelser, forskjellige psykososiale plager som hodepine eller vondt i magen, seksualisert atferd som overdreven masturbering osv. Jo mindre barnet er, desto mer generelle er symptomene. Det handler om vanlige og kjente tegn på mistrivsel; for eksempel at barnet viser angst under stell og bleieskift, at det skriker mye, ikke spiser som det skal osv. Videre sier Geir Borgen at hos større barn kan tegnene bli tydeligere. Utsettes de for eksempel for overgrep i form av at de må slikke eller suge overgriper, kan de vise vegring mot bestemte typer mat som kan gi assosiasjoner til overgriper eller overgrepsituasjonen. Hvis barnet har lært å snakke, kan uttalelser komme som vage hentydinger, for eksempel en flyktig bemerking om at ”det kommer melk ut av tissen til pappa”. Ungdommer kan vise promiskuiøs atferd eller prostituere seg. Problemet for de voksne er at de ikke kan være sikre på hva disse tegnene betyr. Derfor bør man være forsiktig, barns bemerkninger og atferd kan ha andre forklaringer enn incest, hovedsaken er at man følger med og stiller spørsmål (Helsenytt, artikkel lest 18.11.08).

Slik får du hjelp
I likhet med incestsaken fra Østerrike har ofte ikke mor anelse om hva som foregår. Dette leder ofte til skyldfølelse og selvbebreidelse: ”Hvordan kunne jeg unngå å oppdage dette?” ”Hvorfor har jeg ikke fulgt med?” ”Hvorfor forsto jeg ikke at når barnet mitt viste tegn på at det ikke hadde det bra, så hadde det noe med overgrep å gjøre?”

Noen reagerer med å kaste mannen ut av huset, og Geir Borgen mener at dette er en sunn reaksjon. Mens andre greier det ikke. Mange er avhengige av å ha mannen i huset, de kan være så følelsesmessig og økonomisk avhengige av mannen sin, at de er villige til å ofre barnet. Mannen kan også være voldelig og truende, og de innser at dersom barnets historie er sann og mannen havner i fengsel, mister de både partner, ”hus og eiendom” og kanskje store deler av sitt sosiale nettverk (Helsenytt, artikkel lest 18.11.08).

Et barn som er utsatt for seksuelt overgrep av et familiemedlem, bør ikke forsette å bo i samme hjem som overgriperen. Og da er det overgriperen som skal fjernes fra hjemmet. Dessverre er det ofte barnet som blir flyttet på, dermed får barnet ”dobbel straff”: det har vært utsatt for noe veldig vondt, og skal i tillegg blir straffet med å bli flyttet hjemmefra.

I noen tilfeller der overgriperen har innrømmet skyld, og har tatt sin straff, ser vi en mulighet for at offeret og overgriperen kan flytte sammen igjen, sier Geir Borgen. Da har overgriperen fått profesjonell hjelp og har gått igjennom en stund med terapi (Helsenytt, atikkel lest 18.11.08).

Hvem kan jeg snakke med?
Geir Borgen mener at du i første omgang bør snakke med noen du har tillit til og som kan gi deg råd. Eksempler på dette er helsesøster, legen din eller en god venn. I neste omgang bør barnevernet i de fleste tilfellene involveres, de har en klar plikt til å gripe inn og har en rekke muligheter til å hjelpe.

Det finnes også sentrer mot incest. Senteret mot incest i Oslo har døgnåpen telefon med grønt nummer, men du kan også sende en mail. For mer informasjon kan du sjekke ut hjemmesiden deres på www.sentermorincest.no

Incest-team

I mange større kommuner er det nå etablert et samarbeid mellom ulike instanser for å bedre og ivareta saker der en har mistanke eller kjennskap til personer som blir utsatt for incest. Et incest-team består gjerne av representanter av politiet, helsetjenesten og barnevernet. Og ved behov blir også poliklinikken for barne- og ungsomspsykiatri (PP-tjensten) koplet inn.

Når et forhold blir meldt, møtes samarbeidsgruppen og blir enig om hvordan behandle saken på best mulig måte; hvem som skal gjøre hva, og når. Noe av det første gruppen må ta stilling til, er hvordan barnet best kan beskyttes. Kan barnet bli boende i hjemmet under forutsetning at overgriperen ikke er der, eller bør det plasseres i et midlertidig fosterhjem? Dette er bare noen av de spørsmålene som incest-teamet pleier å diskutere (Fahrman, 1993 s. 103).

Kilder:
Artikkel: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/04/27/533790.html (Lest 18.11.08)

Artikkel: http://arkiv.nettavisen.no/Nyhet/302128/Han+avsl%C3%B8rte+skrekk-pappaen.html (Lest 18.11.08)

Incest- tegnene på overgrep: http://www.helsenytt.no/artikler/incest.htm (Lest 18.11.08)

Caplex: http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9315873 (Lest 18.11.08)

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Incest (Lest 18.11.08)

Bok: Fahrman, Monica. (1993) Barn i krise. Ad Notam Gyldendal 1993, Sverige.

Bilder: http://www.sxc.hu/photo/965805 (Hentet 18.11.08)