Innlegg 1: Barn med språkvansker

De aller fleste barn lærer seg å snakke, derfor blir det sett på som en selvfølge (Rudberg, 1983). Barn over hele verden lærer språk automatisk til tross for store kulturelle forskjeller. Kulturen, miljøet og omgivelsene vi vokser opp i, virker inn på hvordan vi lærer språk (Logopeden.no).

I alderen 1 ½ til 6 år lærer barn over 14 000 ord. Det vil si at et barn lærer 9 nye ord hver dag, men for noen barn er dette ingen selvfølge. 3-4% av alle barn i 3 års alderen har problemer med språket, av dette er det dobbelt så mange gutter som jenter som har slike vansker. Alle mennesker har evnen til å lære å bruke språk, og allerede ved 1 ½ års alderen starter utviklingen av språket. Barn uttrykker seg ved hjelp av enkelt ord, først ved 2- 2 ½ års alderen klarer de å sette orda sammen til små setninger (Logopeden.no).

Barn med språkvansker har en forstyrrelse i evnen til å uttrykke seg og/eller vanskelig med å forstå språk. I det tilfelle et barn har både vansker med å uttrykke seg og forstå språk, kaller vi dette for globale språkvansker. En språkforstyrrelse kan ha sammenheng med en forsinket utvikling av hjernebarken eller en hjerneskade før barnet har utviklet språk. Dette kan blant annet medføre forsinket språk- og taleutvikling (Preus, 1978). Men også helt friske barn, uten hjerneskade, kan få problemer med å snakke og/eller forstå språk. Disse barna har normal hørsel, normal intelligens, ingen anatomiske eller fysiologiske skader eller missdannelse som påvirker talen, og de kommer fra vanlige hjem og har fått tilstrekkelig med språklig stimulering (Statped). I følge Statped har ca. 5-7% av alle barn språkvansker.

Ikke alle barn kan ha vanskeligheter med språket på samme måten, det kan være vansker med:
- Uttale av ord
- Vansker med å formulere seg tydelig
- Vansker med å huske hva ting heter
- Vansker med å forstå

De fleste 5-6 åringer som begynner på skolen, kan snakke rent, men dette skal vi ikke ta for gitt. Språkvansker kan være vanskelig å oppdage, særlig for de barna med språkforståelsesvansker. Barn med språkvansker er en risikogruppe med hensyn til å utvikle lese- og skrivevansker. Det er derfor viktig at læreren er en god observatør i klasserommet, slik at en kan oppdage problemet tidelig.

På nettsidene til Statped, har de valgt å kategorisere barn med språkvansker, inn i 3 hovedgrupper:

Fonologiske vansker: Disse barna har problemer med å uttale orda riktig. Barna vil ofte være vanskelige å forstå, men de har ikke selv problemer med å forstå andre. De fleste barna med fonologiske vansker får fonologien på plass i løpet av tidelig skolealder, og vil ikke ha noen vansker senere på dette området. Men noen av barna kan ha lese- og skrivevansker.

Ekspressive språkvansker: Disse vanskene er større enn de fonologiske vanskene, fordi disse barna har problemer med hele språksystemet, og ikke bare lydene. Barna har vanskelig for å bøye ord rett, de mangler forståelse for setningsoppbygningen, og de har ofte dårlig ordforråd.

Ekspressive og reseptive språkvansker: Dette er den mest alvorlige formen for språkvansker. Disse barna har ikke bare problemer med å uttrykke seg, men de har også problemer med å forstå hva andre sier. Mange barn i denne gruppen får også lese- og skrivevansker. Selv om disse barna lærer seg å lese, vi de ha problemer med å forstå innholdet i det de leser. Dette er oftest ikke en vanske som går over, de som blir rammet kan slite med språkforstyrrelser hele livet. Men en kan begynne tidelig med forebyggende arbeid allerede i barnehagealderen. Språkvanske kan minskes dersom forholdene legges til rette for at barna får den nødvendige hjelp og støtte som de trenger (Statped).

Tilrettelegging og forebyggende arbeid
”Barn og unge med språkvansker trenger repetisjoner, visuell støtte og tydeliggjøring, tilpassing, støtte for hukommelsen og ikke minst tid (Statped).”

Barn med en form for språkvansker vil ha behov for spesiell tilrettelegging eller opplæring. Barn med fonologiske vansker har problemer med hele eller deler av lydsystemet. Dette gjelder ikke barn som kun har problemer med /r/ eller lesper på /s/ , men barn med større vansker enn det. Noen barn er nesten umulige å forstå, selv for den nærmeste familien som en omgås med hver dag. Disse barna har først og fremst behov for fonologisk bevisstgjøring, de må lære seg til å lytte ut lyder og høre hva som skiller lydene fra hverandre. Et eksempel kan være at barna skal høre om lydene er lange eller korte, og om lydene produseres bak eller foran i munnen. Rim og rytme er fint å bruke i bevisstgjøringen av lydene. Språkleker er ikke bare nyttig for barn med språkvansker, men også for alle andre barn både i barnehagen og i småskolen.

Barn med ekspressive og reseptive språkvansker har behov for en sterkere oppfølging enn de barna med fonologiske vansker. Bevisstgjøring av lydene vil også være viktig for disse barna, men de vil i tillegg ha behov for bevisstgjøring av hele språksystemet. Barna trenger også hjelp til å forstå hva som skjer rundt dem til en hver tid, derfor er det viktig at hverdagen er godt strukturert slik at de vet hva som skal skje til en hver tid. Det er viktig for disse barna å ha god tilgang på voksenstøtte. Den voksne personen skal gjøre barna trygge, barna skal alltid ha noen de kan spørre, og det er viktig at denne personen ser at det er noe barnet lurer på som det ikke helt forstår. Barn med ekspressive og reseptive språkvansker kan lett falle utenfor sosialt, både i barnehagen og i større grad i skolen (Statped). Det kan være vanskelig for dem å kommunisere med andre barn, fordi de kanskje ikke vil bli forstått. Dette kan både være sårende og vanskelig for det barnet med språkvansker. Det er viktig at de voksne er klar over dette problemet og klarer å hjelpe dem tilbake i det sosiale miljøet. Dette blir en utfordring som voksenpersonalet, i dette tilfelle lærerne, må ta tak i.

Språkvansker i klasserommet

Problemene i klasserommet kan være store. De har ofte ingen mulighet til å følge vanlig kateterundervisning, og er avhengig av spesiell tilrettelegging. De bør ha visuell støtte både for organisering av dagen og i forbindelse med det de lærer. En del av undervisningen bør foregå i enetimer eller i mindre grupper, ettersom de kan ha behov for å få stoffet presentert på en annen måte enn resten av klassen.

I fellestimer med klassen har mange nytte av å ha en assistent som kan sørge for at de får med seg hva som skjer. Det er viktig å huske på at disse elevene ofte må anstrenge seg voldsomt for å prøve å forstå hva som blir sagt og hva som foregår rundt dem, og at de derfor blir fort slitne. Det er ikke sikkert at de klarer å sitte konsentrert i 45 minutter. Også av denne grunn kan det være fint å ha en assistent som kan ta dem med en liten tur ut med jevne mellomrom (helst før det tårner seg helt opp). (Statped vest, lest 05.12.08)

Lese- og skriveopplæring

En stor del av denne gruppen er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Det blir viktig å legge vekt på språklig bevissthetstrening i lese- og skriveopplæringen. (Statped vest, lest 05.12.08)

Årsaken til språkvansker
Det er ingen klar årsak til spesifikke språkvansker hos barn, og det er ikke sikkert at det er den samme årsaken som forårsaker språkvanskene.

En årsak til språkvansker hos barn, kan være arv. En stor del av barna med språkvansker har nære slektninger med lignende vansker. Det kan se ut som vansken i dette tilfelle, ofte er fonologisk.

En annen årsak til at noen barn får språkvansker, kan være nedsatt korttidsminne. Et dårlig korttidsminne får følger for språkforståelsen, fordi barna har glemt ut det de har hørt før de klarer å bearbeide og forstå det. Her kan barna få store problemer på skolen, med å huske fagstoff som læreren har gått igjennom, dette får senere store konsekvenser for barnas læring i alle fag. Bare det å ta i mot en beskjed, kan være vanskelig for barnet å huske (Statped).

På nett siden logopeden.no nevnes andre ulike årsaker til barnas språkvansker:

Kjente årsaker: Nedsatt hørsel, syndromer (autisme, Downs, Williams), psykisk utviklingshemming, påviste hjerneskader.

Ukjente årsaker: Blant svært mange barn er det ukjent årsak til språkvanskene. Det er barn som ellers fungerer godt og utvikler seg normalt, men har ujevn utviklingsprofil muligens på grunn av nevrologisk dysfunksjon. Disse barna har spesifikke språkvansker.

Hvor kan barna få hjelp?
”Logopeden kan redde mye for den lille, som kommer til behandling i rett tid”(Pahle, 1959)

Det logopediske fagfeltet deles inn i 4 områder:
- Stemmevansker
- Taleflytvansker
- Språkvansker
- Afasi (kommunikasjonsvansker som følger av hjerneskade)

I tillegg til disse 4 fagfeltene regnes gjerne svelgevansker (dysfagi) og lese-og skrivevansker. Logopeden arbeider både med forebygging, behandling og rehabilitering. I tilfellet barn med språkvansker vil logopeden kunne hjelpe barnet med forebygging (Wikipedia). Barn med språkvansker vil normalt bli henvist til logopedisk behandling fra fastlegen sin. Og i Norge tilbys logopedisk behandling ved ulike institusjoner (Wikipedia):

- Statlig kompetansesenter, Statped Vest
- Kommunale logopediske og spesialpedagogiske tiltak for barn i skolealder
- Private logopediske klinikker i samarbeid med NAV.

Treningsprogram for barn med språkvansker:

Trinn 1: Motivering – En generell term innen psykologien som angir drivkreftene bak atferd eller hvilke mål den er rettet mot (Caplex).

Vi må gi barnet lyst til å snakke. Vi må vise barna at de bør bruke de orda de kan fra før, istedenfor å ta i bruk tegn, fakter, sinneutbrudd og lignende.

Trinn 2: Ordforråd – Kan deles inn i 2 grupper, det aktive ordforrådet (mengden av ord man bruker når man snakker) og det passive ordforrådet (antallet ord man forstår), (Caplex).

Barna må lære ord som de kan bruke. Gjennom lek, kan barn stimuleres til å lære nye ord. Dersom noen av barna mangler farge- og formsans, kan dette stimuleres gjennom bilder, leker, tegning og forming.

Trinn 3: Artikulasjon – Måten å uttrykke tonerekker på, uttale språklyder (Caplex).

Her gjelder det først og fremst å vise hvordan den rette artikulasjonen dannes. Ofte er det konsonantene som blir rammet av uttalefeil, svært sjelden vokalene. Men dersom et barn har nedsatt hørsel, kan også vokalfeil være et problem. Da er det U-O, U-Y, eller Ø-Å som forveksles. Selv om barna sier vokalene rett, må man arbeide videre med stemmedannelsen, da dette er grunnlaget for god artikulasjon.
Første steg å ta, er å vise barnet i speilet, hvordan lyden lages. Her gjelder det å få den rette følelsen av hvordan musklene arbeider for å få tungen i den rette posisjonen etter hvilken lyd man skal lage.
Når barnet har klart det, gjelder det å øve inn de ulike lydene. Her må foreldrene og logopeden kjøre et tett samarbeid. For eksempel, denne uken skal vi kun øve på å få bokstaven F riktig.
For at øvingen ikke skal bli kjedelig, kan barna få sine egne øvingsbøker. Bøkene må være spennende, med mange bilder, som barna selv er med å velger ut.
(Phale, 1959)


Barnet må se,
Barnet må føle,
Barnet må øve, øve, øve

(Pahle, 1959).

Litteraturliste:

Bøker:
Preus, A. (1978). Det talehemmede barnet i skolen. Universitetsforlaget.

Rudberg, L,A (1983). Språkvansker hos barn. Cappelens Forlag as, Oslo.

Pahle, S (1959). Barn med talevansker. Sosialdepartementet

Internett:

Logopeden:

http://www.logopeden.no/undersider/fag_sprakvansker.asp (Lest 11.09.08)

Statped vest:
http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=33356&epslanguage=NO (Lest 11.09.08)
http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=33357&epslanguage=NO (Lest 11.09.08)
http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=22176&epslanguage=NO (Lest 11.09.08)

Caplex:
http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9300428 (Lest 12.09.08) http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9323731 (Lest 12.09.08)
Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Ordforråd (Lest 12.09.08)
http://no.wikipedia.org/wiki/Logopedi (Lest 12.09.08)

Bilder:
http://www.sxc.hu/photo/1022194 (Sett 14.09.08)

http://www.sxc.hu/photo/1064989 (sett 14.09.08)